Her om dagen var jeg på en mixer for masterstudenter som trenger en oppgave og bedrifter som kan tilby oppgaver. Min veileder på doktorgraden er en overbevisende kvinne og der stod jeg plutselig med et forslag til oppgave og prøvde å omjustere hjernen fra dataplattform til kjernefysikk. Dette var et arrangement for studenter i nukleær teknologi og studenter på nukleær er jo ofte interessert i å måle ting og jeg har dessverre ingen lab. Samtalene dreide seg derfor fort mot spørsmål rundt hvilke fag jeg har hatt mest nytte av etter at jeg begynte å jobbe i privat næringsliv. Dagens ungdommer har matvett! Jeg måtte innrømme at lite av det jeg har lært på universitetet har vært direkte anvendelig. Det er heller ikke målet med en akademisk utdanning.

Vanskelige fag

Når du er student har du en sjelden mulighet til å bryne deg på vanskelige fag. Jeg tok en god del fag som hadde rykte på seg som krevende fordi jeg syntes det virket interessant. Når jeg nå møter utfordringer på jobb har jeg holdningen at veldig få ting er uløselig hvis man bare finner den rette tilnærmingen. Treningen i å forstå kompliserte problemstillinger, finne ut hva som er vesentlig og ikke for å løse noe og modellere slik at du kan finne relevante svar, det er nyttig! Teoretisk kjernefysikk og Feynmandiagrammer er ikke etterspurt utenfor noen snevre sirkler i den akademiske verdenen, men tenkemåten slike fag lærte meg har gjort meg til en pragmatisk problemløser.

Morsomme fag

Når noe er morsomt bruker vi tid og krefter på det uten å merke det. Læring blir til en lek. Når du innimellom har det gøy holder du ut med litt mer strev enn ellers. Velger du fag du oppriktig har en interesse for er det lettere å bli virkelig flink og verden liker flinke folk.

Programmering og statistikk

Det første faget hvor jeg møtte på litt mer krevende programmering var et fag i automatisering. Vi lærte å programmere mikrochip i C. “Dette vil dere aldri få bruk for” fortalte foreleseren som hadde inkludert øvelsen mest for at vi skulle ha en litt mer dyptgående forståelse av det vi holdt på med i det vi gikk over til klikk-og-dra programmering. Han tok veldig feil. Jeg har programmert mye og ofte i ganske maskinnære språk. Å lære å programmere har vært nyttig og særlig fagene hvor vi har måttet selv finne ut hvordan vi skal løse problemer. På samme måte har statistikk også vært nyttig. UiO inkluderer programmeringsoppgaver i mange fag, så studentene der bør være godt dekket på det området, men statistikk er nok fortsatt noe du aktivt må oppsøke på mange studier.

Lær deg å skrive

Jeg hadde et par semester imellom bachelor og master hvor jeg bestemte meg å ta noen fag bare for moros skyld og for å slippe mas om tilbakebetaling av studielån. Valget falt på filosofi ved UiO. Filosofifag er sykt vanskelig og jeg var ikke mentalt forberedt. Ingen fag har utfordret meg slik med tanke på å formulere meg presist, korrekt og ved hjelp av en passelig mengde velvalgte ord. Kritikken på enhver innlevering var presis og økonomisk formulert og kunne framstå som en smule brutal. Jeg ble raskt flinkere til å skrive. Det tok fortsatt mange år med øvelse før jeg ble komfortabel med å skrive, men en dag innså jeg at jeg har lært å like å skrive. Skriving er utrolig nyttig og det er noe jeg har hatt bruk for i alle roller jeg har hatt. Hvis du kan, ta fag hvor du lærer å skrive og grip sjanser til å få tilbakemeldinger på dine tekster, ikke bare fra chatbotter, men helst også fra folk som er villige til å gi deg tilbakemeldinger som veiledere, forelesere, medstudenter, lillesøster eller pensjonister som kjeder seg.