Det er marked for mye forskjellig på sosiale medier og en konto jeg liker å høre på er Your Rich BFF. Hun er rik, og antageligvis er hun der fordi vi forbrukere hører på henne. Grunnen til at mange hører på henne er at hun gir råd om økonomi til oss som ikke lærte så mye om temaet på skolen eller hjemme. Hennes råd bærer klart preg av at hun er en amerikaner som primært henvender seg til amerikanere.

Well Endowed

Hun ga ut en bok for et par år siden og “Well Endowed” er hennes andre bok. Her tar hun for seg hvordan penger er et middel og ikke målet i seg selv og hvordan vi kan arbeide for å oppnå det gode liv, ikke bare for oss selv men også våre etterkommere dersom vi lesere skulle ha lyst til å prøve oss som foreldre. Da jeg leste boken tenkte jeg at en slik bok, men tilpasser europeiske forhold, nok også hadde solgt. Dette er rådene jeg hadde satt størst pris på hadde jeg lest boken for tjue år siden kort oppsummert, eller som jeg tenker mange trenger etter å ha vært mye på nett i mange år:

Barn koster

Boken tar opp hvordan mange tror at innkjøp som barnevogn, bleier og klær er det som gjør barn dyre. I virkeligheten er det, særlig for kvinner, redusert anledning til å tjene penger, lavere fleksibilitet og utgifter til barnepass som virkelig koster. Jeg var skyldig i denne misforståelsen selv og det er sikkert mange på hennes alder i dag som tror det samme også her hjemme i Norge.

Å få barn kan være dyrt 2

Hun tar opp hvordan samfunnet har endret seg og kvinner får barn senere. Hun råder kvinner til å tenke på at det å få hjelp med fertilitetsproblemer koster. Det er like sant i Norge som i USA. Hvis du vil ha barn og vet du vil utsette det til du er eldre og bedre etablert, husk å spare til formålet eller på andre måter legge en plan, argumenterer boken. Et godt råd tenker jeg etter å ha sett mange slite med å bli gravide og en del gi opp pga økonomi.

Har foreldrene dine en plan for alderdommen?

Før har Norge fungert sånn at du til en ganske stor grad har kunnet lite på at minstepensjonen kan sørge for at mor eller far overlever selv om dine foreldre er håpløse med penger. Jeg tror dessverre at mennesker på forfatterens alder, også i Norge, kan ha nytte av rådene om hvordan å snakke med foreldre om økonomi slik at man vet hva som venter i framtiden. Pensjonen fra staten i framtiden vil neppe være like bra som i dag og mange på min alder vil kanskje ikke rekke å betale ned sine lån før de er for gamle til å jobbe. Pensjon er komplisert også her hjemme og det er lurt å snakke om temaet.

Spar til pensjon

Du trenger ikke spare til pensjon fra du er 15, men du bør begynne med det før du er gammel nok til å virkelig bry deg om konseptet pensjon. Dessverre er boken fokusert på kun amerikanske ordninger, men det finnes sikkert noen norske blogger eller artikler som forklarer de forskjellige ordningene og hvordan de fungerer.

Ha egne penger

Dette er et viktig råd. Selv om du har felles økonomi med din partner og du stoler helt på vedkommende, kan ting skje. Hvis din partner plutselig dør tar det lang tid å få tilgang på kontoer og lignende. Du vil ikke måtte leve på nudler og havregryn samtidig som du sørger. Du vil ha kontroll over en konto med penger nok på til å klare deg i noen måneder. På samme måte vil du også ha kontroll over noen kontanter i tilfelle samlivsbrudd. Selv om du er gift og har krav på halvparten kan det, også her hjemme, være vanskelig å få pengene dine hvis ikke eksen samarbeider. Det er ikke en knapp i nettbanken for “gi meg min del”.

Oppsummert

Bra bok, men ikke så matnyttig for nordmenn i Norge. Likevel interessant og engasjerende skrevet. Men kanskje heller bare se noen av videoene hennes på YouTube?

Demokratisering av teknologi?

En av mulighetene med generativ KI jeg synes er veldig spennende er muligheten for at mennesker uten teknisk bakgrunn skal kunne lage prototyper på verktøy og produkter de savner. Det kan være snakk om verktøy tilpasset nevrodivergens eller noen som har en utfordring på jobb de vet hvordan kunne vært fikset med riktig verktøy. Kodeverktøy hvor du programmerer ved å skrive eller lese inn naturlig språk kan kanskje bidra til at flere kan bidra til å utvikle digitale produkter.

Kan “hvem som helst” nå lage en app?

Før jul testet jeg forskjellige verktøy som lar deg kode ved hjelp av en agent og som ikke krever at du setter opp fancy greier på maskinen din, aka tilpasset folk som ikke har en naturlig tilbøyelighet til å programmere. Jeg ble imponert, men tenkte det ikke helt var der at produksjonsklare apper kunne bli resultatet. Men jeg vet også at utviklingen går raskt og da jeg så reklame for Replits buildathon hvor du kan konkurrere om å levere en mobilapp laget på Replit ble jeg fristet til å delta.

Rekruttering av et offer

Jeg kan jo programmere. Hvis jeg vibekoder en app er det ikke egentlig så imponerende. Selv om jeg snakker med en KI agent kan jeg såpass mye om programmering at det ikke helt er det samme som når noen uten erfaring gjør det. Jeg kontaktet der for Oda Rygh. Hun liker å lære nye ting og har erfaring med nettdebatt. Det er nyttig i denne sammenhengen (mer om det senere).

Intro til Replit

Jeg tok en tur til Odas hjemmekontor og på et par timer var vi godt i gang på Replit. Eller det vil si, Oda var godt i gang. Det er lett å bli med på slike plattformer og hvis du er vant til chatbotter føles det ganske likt ut å skravle med et verktøy som Replit. Replit har også mange andre muligheter, som at du kan be om å bruke et spesielt rammeverk og du har også mulighet til å se på koden direkte, kjøre ting i terminalen og mye mer som utviklere liker å ha tilgang til. Disse verktøyene forstyrret ikke Oda nevneverdig, så designet passer også godt for nybegynnere.

Tidsbruk

KI-agenten hos Replit har brukt omtrent ti timer på å gjøre ting, hvilket betyr at Oda nok har gitt Replit mer eller mindre sin oppmerksomhet i kanskje 20 timer inne på Replit. I tillegg skjønte Oda raskt at det kan være lurt å bruke andre chattetjenester som ChatGPT eller Claude til å be om hjelp til å prompte Replit for da sparer man credits inne på Replit og du slipper å resette kontekstvinduet midt i noe. Hvor lang tid Oda brukte vet bare Oda. La oss si at Oda brukte en drøy arbeidsuke av sin fritid på dette. Oda er en helt!

En gjeng overivrige juniorer

Noen beskrev vibekoding som å prøve å administerere en gjeng overivrige juniorprogrammere. Ikke bare mangler de oversikten, de gjør også masse andre greier enn det du ber om for å imponere. Noen ganger sletter de litt uten å helt kunne forklare hvorfor. Det er absolutt litt slik med Replit. I tillegg er KI agenter gjerne litt kranglete. Oda og jeg måtte begge argumentere hardt for hvorfor vi ikke ville ha kanji som ikoner på Android. “Det er fint å lære seg nye språk” kunne f.eks agenten melde. Joda, men ikke i denne sammenhengen ... En del av timene brukt på dette prosjektet kunne vært unngått om agenten hadde kranglet litt mindre.

Sikkerhetshull

Jeg ville ikke åpne for offentlig testing via TestFlight og lignende uten å sjekke koden litt grundigere. Jeg valgte å laste over koden til GitHub og brukte Snyk for å lete etter åpenbare svakheter. Snyk fant. Jeg kjørte på videre i ekte vibekoding-stil og kopierte inn oppsummeringene fra Snyk og sa “please fix”. Replit fixet. Jeg gjorde en ny commit og Snyk kjørte automatisk på mitt repository igjen. Snyk fant ikke flere problemer etter at sikkerhetshullene var fikset.

Kodekvalitet

Jeg ville gjerne også få et inntrykk av kodens kvalitet. Siden jeg ikke har programmert i React før og tross alt kjørte dette som et prosjekt for å lære meg siste skrik innen vibing, så koblet jeg SonarCube til mitt repository med koden på GitHub og kjørte automatiske analyser. Dette er det jeg lærte: -Kode gjentas -Forskjellige kodestiler -Vanskelig å vedlikeholde pga unødvendig (?) kompleksitet -Koden var skrevet slik at den kunne gi ytelsesproblemer

Bortsett fra det med ytelse gadd jeg ikke fikse resten. Det er framtidige Grys problem skulle vi faktisk bestemme oss for å lansere denne appen skikkelig. Ytelsesproblemene fikset jeg ved å lime inn oppsummeringen fra SonarCube og jeg verifiserte ved å kjøre appen på noen forskjellige enheter ved hjelp av ExpoGo og sjekket at det var en forbedring.

Lærdom

Ja, hvis du har en klar ide om hva du vil lage og orker å krangle og bruker nok penger på credits kan du absolutt klare å lage en app uten noe særlig kunnskap om programmering. De fleste vil nok også lære litt om hvordan programmer fungerer ved å holde på lenge nok. Per i dag vil jeg anbefale å i tillegg bruke et par verktøy i tillegg for å forbedre koden. Snyk er et eksempel på et verktøy som er fint til å fange opp sikkerhetshull og SonarCube kan hjelpe deg finne ut hvordan du skal be agenten gjøre koden enklere å vedlikeholde. Det finnes sikkert mange slike verktøy på markedet, jeg plukket bare noe jeg kjente litt fra før av. Og det var ganske gøy! Kommer noen av oss til å prøve å leve av mobilapper? Neppe. Vil jeg gjøre noe lignende igjen? Det kan godt hende.

Tidligere i januar adopterte jeg en godt voksen hannkatt som ble beskrevet som heller vanskelig og ganske grinete. De forrige eierne hadde arvet den av en eldre dame og katten, som nå heter Risotto, likte seg ikke så godt i et hjem med mye lyd og andre små vesener i samme hjem.

Eierne etterlyste noen med erfaring med vanskelige katter og min forrige katt var, på mange måter, en vanskelig katt. Jeg fikk Risotto uten å hilse på en gang og var veldig spent. Allerede samme kveld krøp Risotto fram og la seg i fanget mitt og malte som en maskin. Det har snart gått tre uker og Risotto virker virkelig ikke vanskelig eller grinete.

Det er med katter som med folk. Hvis vi trives med omgivelsene våre blir vi bedre versjoner av oss selv. Hvis vi er stresset, blir vi mindre gode versjoner av oss selv. Hvis du synes noen er vanskelige å ha med å gjøre, så er det kanskje ikke dem og kanskje heller ikke deg. Kanskje det bare er det åpne kontorlandskapet og skriveren som brøler borte i hjørnet...

Her om dagen var jeg på en mixer for masterstudenter som trenger en oppgave og bedrifter som kan tilby oppgaver. Min veileder på doktorgraden er en overbevisende kvinne og der stod jeg plutselig med et forslag til oppgave og prøvde å omjustere hjernen fra dataplattform til kjernefysikk. Dette var et arrangement for studenter i nukleær teknologi og studenter på nukleær er jo ofte interessert i å måle ting og jeg har dessverre ingen lab. Samtalene dreide seg derfor fort mot spørsmål rundt hvilke fag jeg har hatt mest nytte av etter at jeg begynte å jobbe i privat næringsliv. Dagens ungdommer har matvett! Jeg måtte innrømme at lite av det jeg har lært på universitetet har vært direkte anvendelig. Det er heller ikke målet med en akademisk utdanning.

Vanskelige fag

Når du er student har du en sjelden mulighet til å bryne deg på vanskelige fag. Jeg tok en god del fag som hadde rykte på seg som krevende fordi jeg syntes det virket interessant. Når jeg nå møter utfordringer på jobb har jeg holdningen at veldig få ting er uløselig hvis man bare finner den rette tilnærmingen. Treningen i å forstå kompliserte problemstillinger, finne ut hva som er vesentlig og ikke for å løse noe og modellere slik at du kan finne relevante svar, det er nyttig! Teoretisk kjernefysikk og Feynmandiagrammer er ikke etterspurt utenfor noen snevre sirkler i den akademiske verdenen, men tenkemåten slike fag lærte meg har gjort meg til en pragmatisk problemløser.

Morsomme fag

Når noe er morsomt bruker vi tid og krefter på det uten å merke det. Læring blir til en lek. Når du innimellom har det gøy holder du ut med litt mer strev enn ellers. Velger du fag du oppriktig har en interesse for er det lettere å bli virkelig flink og verden liker flinke folk.

Programmering og statistikk

Det første faget hvor jeg møtte på litt mer krevende programmering var et fag i automatisering. Vi lærte å programmere mikrochip i C. “Dette vil dere aldri få bruk for” fortalte foreleseren som hadde inkludert øvelsen mest for at vi skulle ha en litt mer dyptgående forståelse av det vi holdt på med i det vi gikk over til klikk-og-dra programmering. Han tok veldig feil. Jeg har programmert mye og ofte i ganske maskinnære språk. Å lære å programmere har vært nyttig og særlig fagene hvor vi har måttet selv finne ut hvordan vi skal løse problemer. På samme måte har statistikk også vært nyttig. UiO inkluderer programmeringsoppgaver i mange fag, så studentene der bør være godt dekket på det området, men statistikk er nok fortsatt noe du aktivt må oppsøke på mange studier.

Lær deg å skrive

Jeg hadde et par semester imellom bachelor og master hvor jeg bestemte meg å ta noen fag bare for moros skyld og for å slippe mas om tilbakebetaling av studielån. Valget falt på filosofi ved UiO. Filosofifag er sykt vanskelig og jeg var ikke mentalt forberedt. Ingen fag har utfordret meg slik med tanke på å formulere meg presist, korrekt og ved hjelp av en passelig mengde velvalgte ord. Kritikken på enhver innlevering var presis og økonomisk formulert og kunne framstå som en smule brutal. Jeg ble raskt flinkere til å skrive. Det tok fortsatt mange år med øvelse før jeg ble komfortabel med å skrive, men en dag innså jeg at jeg har lært å like å skrive. Skriving er utrolig nyttig og det er noe jeg har hatt bruk for i alle roller jeg har hatt. Hvis du kan, ta fag hvor du lærer å skrive og grip sjanser til å få tilbakemeldinger på dine tekster, ikke bare fra chatbotter, men helst også fra folk som er villige til å gi deg tilbakemeldinger som veiledere, forelesere, medstudenter, lillesøster eller pensjonister som kjeder seg.

Nå har jeg laget blogg for første gang på mange år og denne gangen skal jeg se om Fediverset er for meg.